Nylonstrømpehistorien
Før nylon fantes silke
Frem til 1930-tallet var strømper laget av silke, bomull eller ull. Silke var det vakreste – og samtidig problemet: dyrt, skjørt og helt avhengig av import. En maske som raknet, innebar et betydelig økonomisk tap.
Ved DuPonts laboratorier arbeidet et team under ledelse av kjemikeren Wallace Carothers med syntetiske fibre. Midt på 1930-tallet resulterte arbeidet i en polyamidfiber som var sterk, elastisk og glansfull. Den fikk navnet nylon.
15. mai 1940
Nylonstrømper ble for første gang solgt til publikum i stor skala 15. mai 1940 i USA, en dag som gikk inn i historien som N-Day. Etterspørselen var enorm, og lagrene var tømt i løpet av få dager.
Tiltrekningskraften var lett å forklare. Nylon var sterkere enn silke, holdt formen bedre og var billigere. For første gang var en elegant strømpe ikke en luksusvare for en liten gruppe.
Krigen avbryter alt
Kort tid etter stanset produksjonen. Nylon viste seg å være svært godt egnet til fallskjermer, tau og teltduk, og produksjonen ble lagt om til militær bruk.
Strømpene forsvant fra butikkene, og det oppsto et livlig svart marked. Fra denne perioden stammer også det kjente bildet av kvinner som tegnet en sømstripe på leggen for å gi inntrykk av at de hadde på seg strømper.
Nylonopptøyene
Da produksjonen kom i gang igjen etter krigen, klarte den ikke å holde tritt med etterspørselen. I 1945 og 1946 oppsto det enorme køer i flere amerikanske byer foran butikker som hadde fått inn et parti nylonstrømper. Det finnes meldinger om tusenvis av mennesker foran én enkelt butikk. Pressen døpte fenomenet «nylon riots».
Få klesplagg har noen gang skapt en så umiddelbar offentlig begeistring.
Fra søm til sømløs
Strømpene fra disse årene var Fully Fashioned: flatstrikket og sydd sammen med en søm på baksiden. Sømmen var ikke et stilvalg, men en del av konstruksjonen.
På 1950-tallet gjorde rundstrikkemaskinen sitt inntog. Den laget en sømløs strømpe i én operasjon, raskere og billigere. I løpet av et tiår forsvant sømmen i stor grad fra gatebildet, akkurat da teknologien gjorde den overflødig.
Strømpebuksen endrer spillet
Det virkelige vendepunktet kom på 1960-tallet. Skjørtene ble kortere, og en strømpe med hofteholder ble dermed upraktisk: Overkanten kom ganske enkelt til syne. Strømpebuksen, en strømpe og en truse i ett, løste problemet.
En annen oppfinnelse bidro også. I 1958 utviklet DuPont en elastisk fiber som ble kjent under navnet Lycra. Den gjorde at strømper og strømpebukser kunne strekke seg med benet, noe som gjorde passformen betydelig mer tilgivende.
Og nå?
Strømpebuksen ble hverdagsplagget, mens den klassiske strømpen ble et valg. Det er nettopp det som gjør den interessant: Den som bruker Fully Fashioned-strømper i dag, gjør det ikke fordi det er nødvendig, men fordi man har valgt uttrykket.
Maskinene som lager disse strømpene, stammer fortsatt fra de første tiårene. Det bygges ikke nye lenger.
